Fotoutdannelse i Norge og i utlandet.

Fotoutdannelse i Norge og i utlandet.

Av Finn Thoresen – (delvis oppdatert av RWG 26/1 2004)

finn.thoresen@c2i.net

Reform 94 førte med seg en rekke endringer i fotoutdannelsen. Jeg vil gå gjennom en del av disse. På slutten av artikkelen vil jeg se litt på utdannelsesmulighetene i utlandet. Denne gjennomgangen blir mangelfull, da antallet læresteder i utlandet er enormt. Utdannelse i fotojournalistikk skal jeg ikke omtale her, men interesserte kan kontakte Høgskolen i Oslo. Utdannelse til fotokunstner skal jeg heller ikke omtale, interesserte kan henvende seg til Kunsthøgskolen i Bergen.

Fotoutdannelsen i Norge har tradisjonelt vært skole og læretid. Etter reform -94 går elevene fra ungdomsskolen inn på grunnkurs i videregående skole i Medier og Kommunikasjon. Etter grunnkurs er det et år på Videregående kurs 1 Medier og Kommunikasjon (VK1). Etter VK1 kan elevene gå 2 år i lære. Dvs. første året er læretid, andre året er definert som verdiskapningsår.

Elevene har også muligheten til å gå VK 2 i Medier og Kommunikasjon.

VK 2 gir studiekompetanse, altså mulighet for studier ved høgskoler og universiteter i inn- og utland.

Studieretningen Medier og Kommunikasjon vil bli tilgjengelig i alle fylker.

På VK1 Media er det mulig å velge 6 timer fordypning i foto i uka. Altså vesentlig færre timer enn det var på VK1 Foto. Yrkesteori i foto har en mye mindre plass enn før.

I stedet er bl.a. digital billedbehandling og massekommunikasjon prioriterte fag.

I tillegg til hovedløpet, (grunnkurs Mediefag, VK1 Mediefag, 2 år læretid) finnes det et par andre veier fram til Svenneprøven.

En spennende nyskapning er Norsk Fotofagskole i Trondheim. Norsk Fotofagskole har et toårig løp hvor det første året er felles for alle elevene. Andre året blir et utdypings- og spesialiseringsår hvor det legges stor vekt på at elevene får utvikle sine kreative evner. Det legges spesielt til rette for spesialisering som portrett- eller reklamefotograf. Det undervises også i bedriftslære, etablering, markedsføring og hvordan prise fotografisk arbeid.

Skolen er godkjent for lån og stipend i Statens Lånekasse.

Fotografer med lang nok praksis, 25% lenger enn læretiden, kan gå opp som privatister. Disse kalles Praksiskandidater, tidligere kalt § 20 elever. Eksamen i yrkesteori må avlegges.

Yrkesteorien må kandidaten selv tilegne seg . Det finnes et brevkurs, som kan være til hjelp.

Gjennom voksenopplæringen finnes et annet tilbud. Bedrifter kan tegne lærekontrakt direkte med lærlinger som er 20 år eller eldre. Hvis lærlingen ikke har GK og VK1 Medie og kommunikasjon, er læretiden 4 år. Ved siden av må kandidaten skaffe seg teorikunnskaper på samme måte som Praksiskandidater. Lærlingetilskuddet er kr 1400,- pr. mnd.

Lærlingetilskuddet gis i stedet for videregående skole, max 4 år. Lærlingetilskuddet er for tiden på kr 2500,- pr. mnd. Kvalitetssikringstilskuddet på kr 15000,- utbetales til bedriften når/hvis eleven består svenneprøven.

Lærlinger i Østlandsområdet kan ansettes gjennom Opplæringskontoret for Foto. Opplæringskontoret har personal- og faglig ansvar for lærlingen.

Opplæringskontoret finansieres gjennom deler av lærlingetilskuddet, kontoret får kr 1100,- og bedriften får kr 1400,- pr. mnd. i tilskudd.

Lønnsforholdene for lærlinger varierer. Bedrifter som har tilsluttet seg Hovedavtalen, og som har lærlinger som følger hovedmodellen Reform 94, skal lønne lærlinger i prosenter av lønnstrinn 17. Første halvår 30%, annet halvår 40%, tredje halvår 50% og fjerde halvår 80%. Lønnstrinn 17 er i dag Kr 187.000 brutto pr. år. For bedrifter som står utenfor Hovedavtalen er dette bare en oppfordring. Opplæringskontoret i Akershus anbefaler en minstelønn på kr 2000,- pr. mnd.

Svenneprøven skal etter Reform 94 være tilpasset kandidatens arbeidsområde. Svennebrev for portrett og/eller reklame eksisterer derfor ikke mer.

I Akershus er det nå en prøveordning for avleggelse av svenneprøve. Normalt varer en svenneprøve noen få dager. Den nye svenneprøven vil være et prosjekt som strekker seg over flere måneder.

Kunsthøgskolen i Bergen gir en 3 års utdannelse i kunstfoto. Studentene kan ta hovedfag, som gir 1 år tillegg i studietid.

Oslo Fotokunstskole har en 2 års utdannelse som skal gi elevene nødvendige kvalifikasjoner til opptak ved høyere studier.

Folkeuniversitetet (tidligere Friundervisningen) i Oslo har en ettårig fotoutdannelse. Skolen fungerer nærmest som en forskole til videre utdanning i foto.

En annen utdannelse i fotografi gis av Folkehøgskolen. En rekke folkehøgskoler har fotolinjer. Alt fra journalistikk og reportasje, til naturfoto. Andre skoler har Kunst & Håndverklinjer med foto som linjefag. Folkehøgskolen gir ingen formell kompetanse, men elevene kan lære svært mye i løpet av et konsentrert skoleår på internatskole. På web – siden til «Informasjonskontoret for folkehøgskolen» finner du alle skolene i Norge som har fotolinjer. Hvis du er interessert i fotolinjer på folkehøgskolen i andre nordiske land, se på «Nettverk for fotolærere».

Nordisk Ministerråd har en stipendordning for ungdom som vil gå på Folkehøgskole i et annet nordisk land. Stipendordningen administreres av Nordens folkeliga akademi i Gøteborg.

Flere svenske folkehøgskoler, for eksempel Biskop Arnø, har et godt rykte innen svensk fotobransje.

Mediefabrikken i Akershus er fylkeskommunens kompetansesenter på medieområdet. Mediefabrikken gir ungdom i Akershus mulighet til å produsere lyd, film og video. Det arrangeres et 9 mnd. grunnkurs i video. Grafisk verksted gir opplæring i bl.a. Photoshop.

Utdannelse i utlandet.

Det er i dag 50- 60 nordmenn som studerer foto, video eller film i utlandet, i følge Association of Norwegian Students Abroad, ANSA. Norske foto- og filmstudenter utdannes i dag i Sverige, Danmark, Australia, Canada, Polen, England, Tsjekkia, Tyskland og USA.

For å komme inn på utenlandske høyskoler og universiteter må elevene ha studiekompetanse.

Antallet utdanningssteder i utlandet er enormt. Det er alt for omfattende å dekke det i denne artikkelen.

Lånekassa har oversikt over hvilke skoler som er godkjent, og hvilke stipend og låneordninger som finnes. Lånekassa stiller krav om at utdannelsen skal ha minst tre års varighet. De vanligste studielandene er England og USA. Ved henvendelse til Lånekassa får du tilsendt heftene «Kunst og håndverkutdanning i USA» og «Kunst og håndverkutdanning i Storbritannia». Disse heftene har adresselister til de godkjente lærestedene.

Om skoler godkjennes, avgjøres av en godkjenningsinstans for utdannelse i utlandet, NAIC. NAIC er en del av universitetet i Oslo.

På web – adressen http://uwf.edu ligger linker til 6400 utdanningsinstitusjoner i 160 land. Bare et fåtall av institusjonene har fotoutdannelse, men tallet blir allikevel høyt.

Mange nordmenn har tatt fotoutdannelse i USA. Brooks i California er kanskje mest kjent.

Ved flere amerikanske utdanningssteder må elevene holde alt kamerautstyret selv, det gjør at utdannelsen blir dyr. Det finnes svært mange utdanningssteder for fotografi i USA.

British Journal of Photography har en web – side hvor utdanningsmulighetene i England er listet opp. 136 colleger og universiteter gir utdannelse i fotografi med forskjellige innfallsvinkler og innhold.

I Sverige undervises det i fotografi i Medieprogrammet i Gymnasieskolan. Medieprogrammets kjerne er kommunikasjon, både teoretisk og praktisk.

I Uppsala er det «Utdanning i fotografisk bild» ved Gymnasieskolan.

Det er ikke svenneprøve i mediafag.

Folkuniversitetet har utdanning i foto med et års varighet. Du kan velge mellom bl.a. Lund, Malmö, Gøteborg og Stockholm. Folkuniversitetet har ikke eksamen, og gir derfor ingen formell utdannelse.

Flere folkehøgskoler har fotolinjer.

KY-utbildningar (KY = kvalifiserad yrkesutbildning) er satt i gang ved Nordens fotoskola og i Gamleby. Utdannelsen skal være et samarbeid mellom skole og næringsliv. Nordens fotoskola har en tradisjon med dokumentarfoto. Skolen samarbeider med presse og museer.

I Gamleby satses det på reklame- og industrifoto med digital tilnærming.

Utdannelsen varer i 2 til 2 _ år, med over en termin praksis i næringslivet.

Fotografutdannelse på høyskolenivå finnes i Gøteborg og Stockholm. Varighet henholdsvis 3 og 4 år. Her gis også utdannelse innen film og video.

Danmark har et utdanningssystem i foto som ligner på vårt. Det er imidlertid en viktig forskjell, man må ha lærlingkontrakt før man kommer in på skolene. Skolene ligger i Viborg og i København. Skolen i Viborg har lagt ned mørkerommene sine, og jobber nå kun digitalt. Norske elever er også velkommen. Elevene er avvekslende på skole og i bedrift. Samlet tid for skole og praksis er 4 _ år. 55 uker tilbringes på skole. Tiden blir antagelig bli satt ned til 4 år. Svenneprøven avlegges på skolen, og er et prosjektarbeid med 10 ukers varighet.

Under navnet Skolen for Fotografi er en ny fotoutdannelse etablert i København. Skolen tar sikte på å utvikle den enkelte elevs billedspråk. Skolen kommer også til å ha et verksted der fotografer med langsiktige kunstneriske prosjekter kan få plass.

Skals Håndarbeidsseminarium starter 1 februar en treårig lærerutdannelse i visuell kommunikasjon, med fotografiet som bærende grunnelement. Det undervises i alt fra fotogravure og bokbinding til digital billedbehandling. Skolen er den eneste i sitt slag.

Det Kongelige Danske Kunstakademi i København har studieretning for papirkonservering. Her kan studentene spesialisere seg på fotokonservering. Det er to trinn, hvorav det høyeste er å sammenligne med hovedfag. Opptak er hvert tredje år.

Tsjekkia er et populært studieland for nordmenn. I fjor studerte 5 nordmenn film eller foto der. Kunstakademiet i Praha gir en «Master Degree» i fotografi.

Mange norske fotografer er utdannet i Tyskland. Det finnes høyskoler med fotoutdannelse i Berlin, Hamburg, München og Stuttgart. Den Tyske Ambassade har adresser og telefonnummer til de aktuelle steder.

Norske lærlinger som ønsker praksis i utlandet, har nå muligheten gjennom «Leonardo da Vinci». «Leonardo» er et EU – program for å fremme yrkesutdannelse i EU og EØS land. Programmet har 8 millioner kroner til rådighet i år, og disse pengene skal brukes til å sende lærlinger, unge yrkesutøvere og instruktører ut på praksisplasser i Europa.

Lengden på praksisperioden er mellom 1 og 9 måneder. «Leonardo» dekker reise, bosted og litt husholdningspenger. Lærlingen skal ha lønn fra arbeidsgiver under oppholdet i utlandet.

Programmet åpner for nye og spennende muligheter for unge norske fotografer.

Opplæringskontorene i hver fylkeskommune har mer informasjon.

Ved siden av tradisjonell utdannelse finnes det et stort antall work- shops . Disse har varierende lengde, kostnad og kvalitet, men vil på sitt beste gi etablerte fotografer ny kunnskap og masse ideer.

Prøv et søk på Internett med f.eks. søkemotoren «Google» : Photography workshops. Utvalget er enormt.

For liste over skoler – klikk her