Banishanta er et kvinnestyrt bordell i Bangladesh, beliggende på en øy som er i ferd med å synke i havet. Terje Bringedal har tilbragt lengre perioder på øya og fotografert kvinnene som bor der.

Helt sør i Bangladesh, med utsikt mot havnebyen Mongla ligger den kvadratkilometer store øya Banishanta. Banishanta er et av 14 offisielle bordeller i Bangladesh. Mange av de rundt 80 kvinnene som bor her er ofre for menneskehandel og flere er blitt lokket hit fra fattige landsbyer i den tro at de skulle få arbeid på en fabrikk. Nød og fattigdom har dømt kvinnene og ofte også deres døtre, til å leve resten av livet som prostituerte.

Mange av jentene er svært unge, noen kom hit som barn. Flere av dem er allerede mødre, til barn som springer hvileløst rundt på øya mens mødrene jobber. Øya drives av elleve «madammer», kvinner som tidligere selv har vært prostituerte og som nå leier ut rom til de unge kvinnene. Det er et kvinnestyrt samfunn, uten halliker.

Samtidig som kvinnene tvinges til å selge sex, lever de med en annen trussel hengende over hodet. Klimaendringene har ført til at øya blir stadig mindre. På femtitallet bodde det 1 500 kvinner på øya. I dag kalles øya Det synkende bordellet og det er bare et tidsspørsmål før hele øya forsvinner.

Kvinnene bor i små hytter langs stranden. Dag ut og dag inn står de utenfor, tungt sminket, iført fargerike klær på høye hæler og venter på kunder. Ofte betjener de opp mot 20 menn om dagen og dagslønna ligger på under hundre kroner.

Prostitusjon er lovlig i det i hovedsak muslimske Bangladesh. Landet er blant verdens tettest befolkede land og samtidig et av verdens fattigste og minst utviklede. Organisasjoner som jobber med prostituerte her anslår at det er nærmere 200 000 prostituerte i landet og at 20-30 prosent er mindreårige.

Terje Bringedal har besøkt øya flere ganger med støtte fra VG og Fritt Ord.

Utstillingen åpner torsdag 7. mars kl. 18.

Lørdag 9. mars kl. 14 blir det kunstnersamtale med fotografen i galleriet.