Io Sivertsen utforsker eggets dualitet i utstillingen «Neither a beginning nor an end. Or to examine an egg».

Noen av de første ordene vi lærer som barn, er tingene vi ser i hjemmet. Et bord, en kopp, en frukt og et egg. Du lærer dets form og farge, trekk og kvaliteter. Vannet er i koppen. Koppen står på bordet. Frukten balanserer, mens egget serveres. Men både egg og frukt kan falle. Enten ved å bli dyttet på, eller når du kaster dem på gulvet.

Mens frukten faller mykt, knuser egget.

– Da jeg var 15 fortalte legen min meg at det kunne bli vanskelig å bli gravid. Det var første, men ikke siste gang jeg fikk den beskjeden. Og det var også første, men ikke siste gang noen presenterte meg for mitt tilsynelatende eksistensielle behov for å få barn. Og jeg lærte at som kvinne må du venne deg til å bli konfrontert med egen evne til reproduksjon, sier Io Sivertsen.

Vi får beskjed om at klokka tikker, egg forsvinner.
Og du blir gammel.

«Neither a beginning nor an end. Or to examine an egg» er en visuell utforskning av dualiteten til objekter, at et egg både er helt konvensjonelt, men likevel eksepsjonelt. Fra frokost til evigheten prøver hun å få deg til å se på noe, å undersøke ett egg.