01.07. – 01.08. 2025 // Pia Eikaas – Havfruen

Fotografiens Hus ønsker alle en riktig god sommer med vindusutstillingen Havfruen av Pia Eikaas – som pryder vinduene våre i hele juli.
– Havfruen representerer for meg både frihet og grenseoverskridelse, og fungerer som et bindeledd mellom det fysiske byrommet og det potensielle imaginære landskaper vi bærer i oss, sier Eikaas.

Havfruen er en fotobasert collage installert på galleriets vinduer ut mot Rådhusgaten, basert på fotografier Pia Eikaas har tatt i forskjellige byrom i Norge og Europa. Gjennom en skeiv-feministisk linse undersøker hun byrommets kulturlandskap og de historiene som er knyttet til kvinneskikkelser som forfatteren Virginia Woolf (1882-1941), Artemis (jaktens, skogens og dyrenes gudinne i gresk mytologi) og den franske kunstmaleren Rosa Bonheur (1822-1899).

En gjennomgående tematikk er vann og det flytende, som reflekteres i bilder av fontener og vanngudinner, som f.eks. River Goddess i Berlin og en havfrue i Kvadraturen i Oslo. Fotografiene er presentert i et fragmentert collageformat, hvor bildene overlappes og forskyves, inspirert av diktene til den oldtidsgreske dikteren Sapfo.

Havfruen

På vinduet til venstre ser vi en havfrue (vendt på hodet) i midten, og med fragmenter av bilder fra en vannfontene av en elvegudinne i Berlin på hver side. Fotografiet av havfruen er en detalj av et relieff fra fasaden til Norges Rederiforbund i Rådhusgata 25 i Kvadraturen. Det er laget av billedhuggeren Asbjørg Betty Borgfelt (1900-1976), en av Norges første kvinnelige skulpturer som fikk utfolde kunsten sin i stort format i det offentlige rom.

Havfruer er i mytologiske framstillinger et symbol som ofte forbindes med frihet, transformasjon og grenseoverskridelse. De representerer det mystiske og ukjente, samtidig som det er et symbol på femininitet, styrke og forførelse. I noen fortellinger er havfruer en veileder mellom verdener, mens hun i andre er en lokkende kraft som utfordrer grenser og normer.

I dette prosjektet blir havfruen et bindeledd mellom byrommets faste strukturer og fotografiets evne til å skape nye perspektiver. Ved å bruke denne symbolikken vil Eikaas’ utforske hvordan identitet og rom kan være i stadig forandring.

Over havfruen har kunstneren plassert en tekst som hun kaller en «antitekst», der ord som ofte har en negativ betydning – som «uncool» og»slow» – får en positiv og subversiv betydning.

Høyre vindu – Artemis

Vindu # 2:

På vinduet til høyre ser vi et bilde av en skulptur som forestiller Artemis av Ephesus I gresk mytologi er hun blant annet jaktens, skogen, fertiliteten og månelysets gudinne. Artemis har opp igjennom vært bærer av mange historier, noen fokuserer på jakt, andre på fertilitet. Denne utgaven fra Ephesus ble tolket som både den ville naturens og fruktbarhetens gudinne. Artemis var kjent for å aldri ville gifte seg, og brukte mesteparten av tiden sin i naturen på jakt, eller badende i innsjøer omgitt av vannymfer.

Bak henne ser vi et fragment av elven Ouze – den samme elven som gikk forbi huset til den britiske forfatteren Virginia Woolf (1882-1941). Woolf pleide å gå langs denne elven, tenke, skrive, og det var her hun skrev Orlando– en historie om en person som skifter kjønn, som ikke følger vanlige kjønnsroller, og som beveger seg gjennom tid og historie. Da livet ble for tungt for henne, gikk Woolf ut i elven og druknet – hun forsvant inn i det ukjente. Men elven renner fortsatt. Den fortsetter å vokse og fortelle historier, ikke i en rett linje, men i sirkler, som lag i jorden, som om tiden er blandet sammen.

Over bildet av elven Ouze ligger en rosa, kornete overflate. Under Artemis ser vi gjennomsiktige bokser, som står der som et slags «anti-monument». De er stille og står i ro, men ligner på vann.

Til høyre ser vi en hage, en park og et fossefall. I Rue de la Cascade ligger Bar Rosa Bonheur – en lesbisk bar som kobler sammen flere historier. Den er oppkalt etter Rosa Bonheur (1822-1899), en kjent fransk kunstner som elsket kvinner, røykte sigarer og gikk i bukser. Hun visste kanskje ikke at navnet hennes ville bli brukt til denne baren, et sted hvor den amerikanske forfatteren Patricia Highsmith (1921-1995) pleide å være – hun drakk, så på folk og bare var tilstede. Fortsatt møtes mange lesbiske og skeive kvinner i denne parken på søndagskvelder.
Fun fact: Frem til 2013 var det ulovlig for kvinner i Frankrike å gå med bukser.

Pia Eikaas utsnitt av vindusutstilling med «antitekst».

Ett kunstprosjekt – flere publiseringsplattformer

Havfruen er en utvidelse av et verk tidligere publisert i plakatformat, skapt spesifikt til seminaret Visuelle samtaler – fotografi og feministisk publisering 1975 –2025 hos Preus museum i mars 2025 – i anledning 50 års markering av FN’s Internasjonale kvinneår i 1975,

Bildene som brukes i vindusutstillingen Havfruen er hentet fra et større fotografisk prosjekt som skal bli en fotobok som publiseres på det København-baserte forlaget Emancipaton(s)frugten i juni 2026.

Slik utforsker kunstneren ulike publiseringsflater med samme bildemateriale og tematikk for å utvide prosjektets rekkevidde og engasjement.

Prosjektet i sin helhet er et samarbeid med Hilde Herming og Good For You – Goodiebag Productions, og er støttet av Fritt Ord. Takk til Oslo Digitaltrykk.

Pia Eikaas

Pia Eikaas (f. 1985, Norge) er en kunstner som arbeider med fotografi, tekst og installasjon i det utvidede felt. Med et queer-feministisk blikk utforsker hun byrommet og kulturlandskap gjennom nomadiske vandringer, hvor objekter, idéer og historier samles og blir grunnlaget for kunsten. Arbeidene hennes har vært vist ved blant annet Under The Spell Artspace London, Den Frie Utstillingsbygningen, Kunsthall Charlottenborg og Unge Kunstneres Samfund UKS. Hun har deltatt i residencies ved Cité des Arts i Paris og Pivô Research Program i São Paulo, og har verk i Kunstsilos permanente samling. I 2026 skal hun utgi boken Public Intimacies på det Københavnbaserte forlaget Emancipa(t/ss)tionsfrugten.

Hva leter du etter?

01.07. – 01.08. 2025 // Pia Eikaas – Havfruen