Gjestvang har besøkt frontnære byer, som Kharkiv, Zaporizjzja og Dnipro, samt Kyiv, og møtt kvinner som på ulike måter er berørt av Russlands invasjon: Mødre, søstre, døtre, enker og frivillige. De bærer omsorgsbyrden, bearbeider traumer og tap, samtidig som hverdagen skal rulle videre med jobb, skole og matlaging.
Før 24. februar 2022 lignet livene deres på fotografens eget:
Helt siden Russlands fullskalainvasjon har jeg hatt et sterkt ønske om å reise til Ukraina og dokumentere. Men jeg var redd, og det var vanskelig å rettferdiggjøre hvorfor også jeg skulle dra. Det var så mange fotografer der allerede. Samtidig kunne jeg ikke slippe tanken på kvinnene i krigens hverdag. Som mor selv kan jeg bare ane det enorme presset de lever under.
Blant kvinnene som Gjestvang har fotografert, er mødre som var på Okhmatdyt-barnesykehuset i Kyiv, under rakettangrepet 8. juli 2024. Som mødre til alvorlig syke barn, sto de allerede i sitt livs kamp da sykehuset ble rammet av det dødelige missilangrepet. Andre mennesker Gjestvang har fotografert har mistet sine partnere, sønner og fedre. Flere bygger nye fellesskap og støttenettverk i lokalsamfunnene.
Bildene blander intime portretter med lavmælt dokumentarfotografi. Gjestvang nærmer seg motivene tett på og uten dramatikk. I en tid preget av en konstant strøm av krigsbilder søker hun å skape fotografier som gir rom for ettertanke og inviterer til refleksjon rundt fravær, omsorg, savn og styrke.
Arbeidet er støttet av Norsk Fotografisk Fond, Fritt Ord, Otto-Steinert-Preis i Tyskland og Panorama nyheter.
Biografi
