Utstillingsperiode: 08.02.-17.03.2024
Utstillingsåpning: Torsdag 8. februar kl. 18.00
Kl. 18.30: Spesialkoreografert dansenummer av Diego, skolert ballettdanser og deltaker i prosjektet.
Velkomst ved Anne-Stine Johnsbråten fra Fotografiens Hus sitt utstillingsutvalg.
I tilknytning til utstillingen arrangeres samtalekveld 7. mars på Fotografiens Hus: «Jeg vil at hore og Madonna skal håndhilse litt, prøve å bli venner.»
En plakat med utsagnet ‘Sexarbeidere er mennesker, for faen!’ ble angrepet og revet i stykker på kvinnedagen i 2020 i Oslo. Det samme skjedde i 2017, den gang med slagordet «Sexarbeideres rettigheter er menneskerettigheter».
Den aktivistiske fotoutstillingen «Sexarbeidere er mennesker (for faen!)» av Iselin Kristiansen representerer et ønske om å symbolsk lime disse plakatene sammen igjen.
For store deler av kvinnebevegelsen er sexarbeideren et stumt symbol på kvinners undertrykkelse. Det gjør at man lett kan glemme at sexarbeideren også er et ekte menneske av kjøtt og blod, med evne til å ta egne valg.
Arbeidet med fotografiene beskriver Kristiansen som en variant av «Collaborative photography», der hun i kunstnerisk samarbeid med sexarbeidere har avbildet dem i henhold til deres ønsker og ideer. Prosjektet balanserer mellom dokumentar- og kunstfotografiet, og løfter fram spørsmål om representasjon, stigma og stereotypier.
Fotoutstillingen på Fotografiens Hus viser mennesker som har ulike bakgrunner, ulike motivasjoner til å drive med sexarbeid og til å delta i fotoprosjektet. Det de alle har til felles, er at de definerer seg gjennom den politiske terminologien «sexarbeider». Men de er også mange andre ting, og i bildene møter vi omsorgspersoner, fjellklatrere, naturelskere, dykkere, yogier, malere, dyreeiere og reisende.
Fotografiene inngår som en del av et større forskningsarbeid, som også omfatter dybdeintervjuer med deltakerne og andre tekster skrevet av Kristiansen. Tekstutdrag fra dette forskningsarbeidet inkluderes i utstillingen.
Begrepet sexarbeider
Begrepet sexarbeider er – i motsetning til begrepet «prostituert» som er veldig stigmatiserende og kun betegner én bestemt form for sexarbeid – et paraplybegrep der strippere, pornoskuespillere, eskorter og mange andre erotiske arbeidere kan finne hverandre på tvers av klasse, rasialisering, kjønn, alder og seksualitet.
Noen sexarbeidere elsker jobben sin, noen tolererer den og noen foretrekker kanskje å gjøre noe helt annet. Mange er migranter, mange er skeive, og noen har funksjonshemninger. Noen er relativt privilegerte, selv om det er veldig mange som ikke er det. Men alle har en plass under den røde paraplyen som er symbolet for den globale sosiale bevegelsen for sexarbeideres rettigheter.
Prosjektet Sexarbeidere er mennesker (for faen!) er støttet av NFFO, Fritt Ord og Norske Fagfotografers Fond.