MOM/­WOW/­MOM

Malin Westermann, Sara Sanderud, Monica Larsen Vegstein

25.04.-26.05.2024

Utstillingsperiode:
25.04.-26.05.2024

Utstillingsåpning:
Torsdag 25. april kl. 18.00 – Velkomst ved Bård Ek fra Fotografiens Hus sitt utstillingsutvalg, og høytlesning av forfatter og journalist Silje Bekeng-Flemmen fra hennes roman «Velkommen til dyrehagen».

I utstillingen «MOM/WOW/MOM» utforsker tre fotografer morskap fra ulike perspektiver. Sara Sanderud, Malin Westermann og Monica Larsen Vegstein tar for seg kompleksiteten og de forskjellige dimensjonene av foreldreskap – fra det å ønske å få barn, overgangen til å bli forelder og hvordan det er å være det.

 

Utstillingen er støttet av Norske Fagfotografers Fond og stiftelsen Fritt Ord.

Foto: Sara Sanderud, Hvor kommer skyene fra, da?

Sara Sanderud – Hvor kommer skyene fra, da?

Foten til barnet ditt lyser. Sola treffer presist bak de små tærne og huden blir varm og gjennomsiktig. Du rekker ikke se det før barnet spreller og vrir beinet i en annen retning. Du er et annet sted, et sted fylt av tidsskjemaer, råd fra fremmede på sosiale medier, verkende brystvorter og bekymringer.

Slik var det for meg da jeg ble mor. Verden var ny og overveldende og det var lett å føle seg utilstrekkelig.

Jeg begynte å fotografere den nye hverdagen vår. Ved hjelp av kameraet kunne jeg se klarere, være mer oppmerksomt til stede og undre meg over det nye livet med barnet. Jeg så de store kontrastene mellom roen og kaoset som fulgte med henne. Med bildene underliggjør jeg det som er smått og tilsynelatende ubetydelig, men som egentlig er hele verden akkurat nå.

 

Foto: Monica Larsen Vegstein, Sommeren med Monica

 

Monica Larsen Vegstein – Sommeren med Monica

Monica Larsen Vegsteins selvportretter er fra en sommer hun tilbrakte hos en venninne og hennes fire barn på deres feriested. Serien er inspirert av en fortelling om Marilyn Monroe som i en periode flyttet inn i et hus i hagen til sin psykolog. Her skulle hun integreres inn i hans familie, for å oppleve følelser hun hadde blitt frarøvet i oppveksten og livet.

Da serien Sommeren med Monica ble til var fotografen selv barnløs og enslig. Gjennom serien søker hun å forstå og formidle kompleksiteten i familieliv og morskap, og den unike kjærligheten og tilhørigheten man kan finne i et slikt fellesskap.

Tittelen på serien henspiller på en Ingmar Bergman-film om en annen Monika som en sommer forlater sitt egentlige liv, men som raskt blir dratt tilbake til virkeligheten når sommeren er over.

De iscenesatte fotografiene er intime og fylt av ekte følelser, samtidig som de understreker at fotografen i virkeligheten er på utsiden.

 

Foto: Malin Westermann, Matrescence

Malin Westermann – Matrescence

Da jeg ble uplanlagt gravid i en alder av 25 år, etterfulgt av en traumatisk fødsel som resulterte i ti dager på barneintensiven, var inngangen til morsrollen enormt utfordrende. Jeg følte meg forvirret, engstelig og satt igjen med en enorm skyldfølelse på et allerede utrolig rått og skjørt tidspunkt i livet mitt. Lenge søkte jeg etter å finne mødre portrettert med styrken, råskapen og omsorgen som er iboende i oss. Samtidig tok jeg meg selv oftest i å føle på at de kulturelle konstruksjonene rundt morsrollen virket mot meg. Det jeg hadde sett for meg og drømt meg bort i, ble erstattet med en stressende hverdag hvor jeg aldri helt strakk til. Det var da jeg innså at livet mitt før jeg fikk barn ga meg en hul skildring av hva det er å bli mor. Fokuset var kun på meg da jeg var gravid, og etter det var det bare på babyens velvære. Jeg opplevde at det var ingen informasjon rundt den komplekse, fysiologiske og dypt emosjonelle transformasjonen det var å bli forelder. 

Graviditet, fødsel og foreldreansvar er en av de mest gripende, vakre og intime opplevelsene et menneske kan ha. Likevel erfarte jeg det som noe av det mest klaustrofobiske, utmattende og emosjonelt utfordrende jeg har gått gjennom. Jeg tok derfor kontakt med andre foreldre, og ønsket å få en bredere forståelse av hvordan et foreldreliv opplevdes for dem. Gjennom prosjektet mitt Matrescence ønsker jeg derfor å rette fokuset på den massive, imponerende, nære og til tider kaotiske tilværelsen det er å få barn. Styrke, sårt og nært er stikkordene for prosjektet som er en hedring av den mest undervurderte jobben som finnes – det å være mor.