Foto: Kristin Rosmo

Kristin Rosmo // Funkis & formalin

27.10-20.11.2022

Vernissasje og boklansering: 27. oktober kl. 18.00.  Facebook-arrangement.

Fotoboken Funkis & formalin – Farmasibygningen på Blindern kan kjøpes i galleriet under hele utstillingsperioden.

Kristin Rosmo – Funkis & formalin

Funkis & formalin er en hyllest til Farmasibygningen, som ble reist som det første av Universitetet i Oslo sine bygg på Blindern i 1932. Farmasøytisk institutt har nå holdt hus i bygningen i 90 år, men flytter om få år inn i den nye Livsvitenskapsbygningen. Med et spesielt blikk for detaljer tar fotograf Kristin Rosmo oss med innunder huden på miljøet i den historiske funkisbygningen.

Prosjektet ligger i krysningspunktet mellom kunst-og dokumentarsjangeren. I tillegg til arkitekturen, interiøret og fargene har Rosmo også rettet kameraet mot små, sære spor og merker etter menneskene som har hatt bygningen som sin arbeids- og studieplass. Hva kan disse avtrykkene fortelle om sammenhengen mellom en bygning, et fag og menneskene som har kommet og gått?

Utstillingen er kuratert av Tone Elin Solholm, Kairos Workshops

Mer informasjon om prosjektet: www.funkisogformalin.no

Om utstillingsåpningen: Under utstillingsåpningen og boklanseringen 27. oktober får vi høre litt om den spesielle arkitekturen og historien bak Farmasibygningen, fortalt av kunsthistoriker Bjørn Vidar Johansen fra Museum for universitets- og vitenskapshistorie (MUV) ved Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. I tillegg framfører en av instituttets professorer, Anne Gerd Granås, sin egen poetiske framstilling av studietiden i Farmasibygningen. Det blir også musikalsk innslag fra doktorgradsstipendiat ved Farmasøytisk institutt, Nastaran Moussavi.

Kristin Rosmo

I tillegg til å ta journalistiske fotografier, jobber Kristin Rosmo med langsiktige fotoprosjekter hvor hun utforsker samspillet mellom arkitektur, funksjon og menneske/samfunn. Gjennom dette arbeidet utforsker hun de mange små historiene som gjemmer seg i bomiljøer, bygninger og landskap. Kameraet fungerer som et kontaktpunkt mellom de ytre omgivelsene og noe hun kan gjenkjenne i seg selv. Gjenkjennelsen skjer gjerne i omgivelser som utstråler stillhet og forfall, men som likevel har en snert av humor og håp. Bildene ligger ofte i krysningspunktet mellom kunst- og dokumentarsjangeren.