I I Am The Forest har Margarida Paiva latt seg inspirere av folklore, gamle eventyr og myter, der skogen ofte assosieres med psykologiske tilstander og det underbevisste. Med hentydning til den ville og mystiske figuren Huldra, hvis navn opprinnelig betyr «gjemt» eller «hemmelig», har Paiva selv skapt en skogsånd som bor i skogens indre. Prosjektet gjenspeiler kunstnerens eget forhold til skogen, og dialogen mellom natur og egen tilstedeværelse. Med et lekende bildespråk forsøker Paiva å skape en alternativ virkelighet, en fortelling med flere lag som gradvis avdekkes.
Prosjektet nocturne av Lune Norbye eksisterer i farvannet mellom drøm og virkelighet, bevissthet og underbevissthet. Begrepet «nocturne» brukes om musikkstykker og dikt av romantisk eller drømmende karakter, inspirert av natten. Gjennom store deler av livet har Norbye vært plaget av søvnløshet, og mareritt når de endelig får sove. Norbyes prosjekt er en lyrisk skildring av natten, en søken etter trygghet i mørket og stillheten. De surrealistiske bildemotivene er ikke rekonstruksjoner av ting Norbye har drømt, men deler av en virkelighet hvor Norbye er skaperen og selv flytter rundt på visuelle inntrykk akkurat slik de ønsker. I denne verden er form, farge og komposisjon viktig, men innholdet trenger ikke alltid å gi mening. Prosjektet presenterer drømmen og ikke-drømmen – samtidig – i fantastisk harmoni.
