August Kaasa Sundgaard –  Swagnotes on Love, Hope and Sincerity

«Swagnotes on Love, Hope and Sincerity» utforsker hvordan identitet og minner formes i møte med smarttelefoner og sosiale medier. Med utgangspunkt i internettets visuelle språk, utforskes temaet gjennom fotografi, video og installasjon, og reflekterer over hvordan internett både skaper og oppløser ideen om det autentiske selvet. Sentralt i prosjektet står kontrasten mellom håpet om et desentralisert og åpent internett, slik det tidlige internettet representerte, og dagens ironiforgiftede, KI-genererte søppellandskap som vi alle på et vis er fanget i. Verkene bærer preg av nostalgi, men også en kritisk lengsel etter en tapt uskyld – et ønske om å gjenfinne kjærlighet, håp og oppriktighet i en tid der virkeligheten kontinuerlig produseres og reproduseres gjennom det digitale.

Prosjektet ”Swagnotes on Love, Hope and Sincerity” er støttet av Trafo.

Filip Skorgenes – Huset med det rare i

«Huset med det rare i» utforsker hvordan minner og identitet er knyttet til de fysiske objektene vi omgir oss med. Min bestemor var kjent for aldri å kaste noe, spesielt ikke andres eiendeler, noe som har gjort at huset hennes i Bodø er fylt med gjenstander som en gang kanskje ble sett på som skrot, men jeg anser som verdifulle.

Jeg har gått gjennom de forskjellige rommene, hvor flere generasjoner av familien har bodd, og som nå står som stille vitner til ulike tidsepoker og liv. Justin Timberlake- og Fox Mulder-plakater fra 90-tallet pryder veggene på tenåringsrommet til min søster, mens kjærlighetsbrev fra 60-tallet og tobakk etterlatt av min tante ligger gjemt i en skuff. Noen av gjenstandene er eldre enn selve huset, som min bestefars skolebøker fra krigstiden og familiebilder fra 1800-tallet.

Resultatet er en samling av gjenstander som er for verdifulle til å kaste, men ikke viktige nok til å ta med seg. Disse tingene forteller historier om alt fra kjærlighet og glede, til sorg og tap. I en tid der samfunnet blir stadig mer digitalisert og preget av hurtige forandringer, ønsker jeg å fremheve verdien av det hverdagslige og det materielle som kulturelle og personlige minnesmerker.

Leonard Vincent Rode – En kort biografi med et lite testamente

«En kort biografi med et lite testamente testamente» er et tverrfaglig prosjekt som kombinerer fotografi, skulptur og arkivmateriale. Prosjektet sporer livet mitt baklengs, fra voksen alder til barndom, og danner en kort biografi fortalt i omvendt rekkefølge. 

Med utgangspunkt i min oppvekst på landsbygda utenfor Linköping i Östergötland, vender arbeidet tilbake til ungdommens omgivelser for å utforske hvordan minner og landskap former identitet. Familie¬fotografier og funne objekter blir støpt i betong som taktile relikvier, og forvandler fragmenter av fortiden til materielle former.

Verkene fungerer både som minner og monumenter — vitnesbyrd om tap, overlevelse og forvandling. Prosjektet utfolder seg i omvendt kronologisk rekkefølge, i bevegelse mot tiden, for å avdekke hvordan nåtiden er bygget opp av restene fra fortiden. Hvert verk blir et lite testamente, et steg dypere inn i minnene, til den personlige historien oppløses i stillhet.

Simen R. Ulvestad – Twenty Minutes Away

«Twenty Minutes Away» begynte som et forsøk på å finne et familiemedlem som har vært borte nesten hele livet mitt. Han het Leif. Han var alkoholiker, og også bestefaren min. Det var alt jeg visste om ham. Det eneste visuelle minnet jeg har om ham fra da jeg var barn, er hånden hans som holder en sigarett. Tjuefire år etter, la jeg ut på en reise for å finne bestefar. Det tok ikke lang tid før jeg fant han. Lite ante jeg at han bodde tjue minutter unna meg hele livet.

“Faen, du er diger” var det første han sa til meg. Det føltes som tåken av sigarettrøyken fra første gang vi møttes fortsatt var i rommet den dagen. Jeg fikk ikke tilbrakt mange timer med min bestefar fordi han døde kort tid etter, men det møte var starten på et helt nytt kapittel i vår historie. Når jeg gikk gjennom en av hans gamle kofferter, var den fylt med personlige fotografier og negativer. Til min overraskelse oppdaget jeg at våre veier hadde krysset flere ganger mens han levde. Hvor ofte hadde dette skjedd?

«Twenty Minutes Away» forteller historien om min bestefar, en mann hvis liv, preget av alkoholisme og stillhet, i stor grad var visket bort fra familiens hukommelse. I et forsøk på å utforske mine røtter, støtte jeg på uventede oppdagelser som avslørte en langt større fortelling om skam, avhengighet og nedarvede minner.

Prosjektet «Twenty Minutes Away» er blitt til i samarbeid med mentorprogrammet til Norwegian Journal of Photography (NJP), støttet av stiftelsen Fritt Ord.