I Ulla Schildts arbeider blandes analogt og digitalt fotografi med arkivmateriale og funnede materialer. De siste årene har hun særlig rettet blikket mot menneskets behov for å samle og organisere, og på den måten «mestre» verden. Med utgangspunkt i klimakrisen og forestillingen om at vi nå lever i antropocen, menneskets tidsalder, tematiserer Schildts arbeider en endret forståelse av naturen og virkeligheten.

Utgangspunktet for utstillingen er klimatoppmøtet i Glasgow i 2021, ofte forkortet til«COP26/29». Et av hovedpunktene var at det nå er avgjørende å følge opp retningslinjene fra det tidligere klimatoppmøtet i Paris i 2015, der Parisavtalen ble vedtatt av alle FN-land. Målet med Parisavtalen er å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader for å unngå de mest alvorlige konsekvensene av klimaendringene.

Avtaledokumentet som vises i utstillingen angir retningslinjer for hvordan nasjoner kan nå målet om 1,5 grader.

Ved å kombinere dokumentet med fotografier av menneskeskapte imitasjoner av natur, museumsgjenstander, arkivmateriale og fotografier fra blant annet Svartskog, Svalbard og Estland, utforsker utstillingen fotografiets rolle i å formidle komplekse globale temaer som klimakrisen og menneskets forhold til naturen. Den stiller spørsmål ved forventninger, realiteter og politikk: Hvordan kan vi møte klimakrisen når felles mål virker usikre og vanskelige å nå? Når tilgjengelige ressurser og forutsetninger for å lykkes spriker, og når tolkning av budskap skaper grobunn for misforståelser, er det mulig med felles innsats om noe som angår oss alle?

Biografi

Ulla Schildt (f. 1971 i Finland) er utdannet ved Dublin Institute of Technology (Irland) og Aalto University School of Arts, Design and Architecture (Finland).

Schildt har deltatt i en rekke utstillinger nasjonalt og internasjonalt, og er kjøpt inn til flere samlinger, deriblant Universitetet i Oslos Kunstsamling, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, OsloMet Kunstsamling, The Curtin O’Donoghue kunstsamling, Preus museum og Møllersamlingen.